Det har oppstått en ny form for fattigdom i Norge den siste tiden. Mennesker som er i fulltidsarbeid, men likevel ikke har økonomisk mulighet til å opprettholde en anstendig levestandard.
I de siste årene har diskusjonen om fattigdom vært mye omtalt i Norge. Fokuset har i stor grad vært rettet mot enkeltpersoner som av ulike årsaker ikke kan være i arbeid, og som derfor er avhengige av ytelser fra det offentlige.
Imidlertid har det de seneste årene oppstått et nytt problem, som følge av markant økende priser, økt arbeidsinnvandring og betydelig vekst i sysselsettingen innenfor sektorer preget av lav lønn:
Personer som er i full jobb, men som likevel befinner seg i en situasjon preget av økonomisk vanskeligheter.
Begrep som «working poor» er ikke noe nytt. Dette har i flere år vært ett velkjent begrep i velstående land som England, USA og Tyskland. I disse landene har det oppstått en ny sosial klasse av arbeidende fattige. I Norge har vi i stor grad vært skjermet fra dette, men samtidig observerer vi en rask økning i forskjellene mellom høy- og lavtlønte.
I henhold til statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tjener de 10 prosentene av heltidsansatte som tjener minst, i gjennomsnitt 340 000 kroner i året, hvis man ekskluderer lærlinger fra beregningene. De siste ti årene har denne gruppen hatt en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 2 prosent. Samtidig har gjennomsnittslønnen for alle økt med 3 prosent årlig, og økningen har vært størst blant dem som tjener mest.
De som tjener minst er i ferd med å havne på etterskudd.
Blogginnlegget er basert på en artikkel som ble publisert i Dagsavisen 10. mars 2023