Den konstante kampen for å få endene til å møtes tvinger foreldre til umulige valg. Bursdagsfeiring og juleglede må vike for å sikre mat på bordet.
Fattigdommens klamme hånd griper om en altfor stor del av norske barns oppvekst. Skolegang, vennskap, fritidsaktiviteter, høytider, ferier og bursdager – alt preges av den konstante mangelen. Hverdagen blir en kamp for å få endene til å møtes, og valg som ingen foreldre burde stå overfor: mat eller gaver, bursdagsfeiring eller middag på bordet.
Barn i Norge mister bursdager, høytider og ferier til fattigdommens grå skygge. Sult gnager i magen, og gleden over festligheter slukkes av bekymringer for morgendagens måltid. Myten om et Norge der alle har råd til mat og feiring knuses av den harde realiteten.
Fattigdommens grep er et slag i ansiktet på det norske velferdssamfunnet. Vi kan ikke la barn i vårt land bli frarøvet en verdig og fullverdig oppvekst. Vi må handle, for ingen barn fortjener å vokse opp i skyggen av fattigdom.
Gjør Norge nok for barn i fattigdom?
Spørsmålet brenner i enhver velmenende sjel. Er vi, i velferdsstaten Norge, gode nok for de mest sårbare? Gjør vi nok for barna som vokser opp i skyggen av fattigdom? Eller er vi for flinke til å feie problemets omfang under teppet?
Nei. Vi kan ikke ignorere den sviende realiteten. Fattigdommens grep er et slag i ansiktet på våre idealer om et inkluderende og rettferdig samfunn.
Vi må bryte tausheten. Vi må rette søkelyset mot problemet. Vi må kreve handling fra våre politikere og myndigheter.